Da var vi igang igjen! Verdens mest uhøytidelige langrrenns-Kick Off gikk av staben i kveld med LYN LØPET.
Nøyaktig passe med gladkaos, minglerot, castarter, gladløping, mestringsløping, hareløping, raskløping, tilleggstrening, pølsespising, riggerekorder, OLtilsnitt og anna morro.
TEO rigget hele rennet med to fulle hender, Knut inspiserte i forkant, Kåre, Espen, Anne-Lise mm grillet 500 pølser, alle spiste, de fleste løp, Bull dro frem Sportful, Lauritz rigget ned seil i en fart vi neppe ser igjen (heia alle landets skileikere), mange kom! – og så rigget vi rekordraskt ned hele kalaset når festen av over.
Takk til Simen. Ikke alle har en OL mester. Ikke alle har en OL mester som også kommer for å være med de minste og resten – og virkelig er med de. Simen fikk den hardeste økta – løp hare for samtlige, skjønt vi ble litt usikre på harestatusen han inntok sammen med FOOA foran ungdomsteam. Der gikk det fort!
Morten hadde med noen av bilene fra våre venner på Bertel O Steen. Alltid service og masse god praktisk hjelp til klubben!
Jørgen og Marius hadde med LYN DOKKA fra våre venner i Bull Ski & Kajakk – og ellers et knippe rødt/hvitt og blått med Sportful i erme. Herlig med ny kleskolleksjon og samarbeidspartner der. Regelrett spennende! Mon tro hvilken fart det blir i sesongens skispor.
Vi er verdens heldigste skiklubb – rett og slett fordi vi har de beste kidza og de beste voksne rundt. Heldige oss!
Ellinor med pappa Kyrre
Simen bidrar!
TEO med ståkontroll
Denne ville seg ikke rett vei…. snu pc/tlf!
Lauritz inspiserer noen av de 500 pølsene!
J2008, best ever – og selvsagt Simen
Kan jo knyte seg for noen og enhver når en OL MESTER går i knestående for en chat og skal løpe med!
Jada, vi snakker u-team LYN SKI
Simen, Alisa og Milo – inkludert en av Morten sine biler fra våre venner hos Bertel O Steen.
Historien til Milo og Alisa er herlig. Kortversjon her: Knapt før en av ukene til Sommerskiskole start, kom en mail. Finsk far, finsk barn, løpt forbi et banner, banneret ble tydet, kan kidza være med?. Milo var gammel nok. Milo ble med på EN HEL UKE med Sommerskiskole (riktignok, i all beskjedenhet, en skikkelig god en, dere vet, de beste trenerne) UTEN å kunne ET ORD NORSK. Milo stod han av, skrekken kom ei. Far er på et midlertidig jobb/stuideopphold ved NIH og har dratt med seg sin gjeng. Alle ihugga langrennsentusiaster. Milo elsker LYN SKI. Når Oslo Rulleskicup stod for tur stilte begge barna, både Alisa og Milo til start. Milo vant sin klasse. Å gå i Holmenkollen var en sterk høydare, ikke minst med både Hans Christer og Simen ventende i mål. Finland ryktes å miste sitt langrennsgrep i befolkningen – men noen vil så gjerne beholde nettopp langrennen, da især denne fantastiske familien vår fra Jyväskylä i Finland. Til ORC kom også besteforeldre til landet, fordi de som vi – elsker langrenn – og tok rulleskicupen som en bonus.
Milo og Alisa reiser snart hjem til Finland med familien. Det lyktes ikke å få de konvertert til vikingstatus. Men, far ønsker at de kommer tilbake til skirenn, det gjør også vi. Det er en gave å få et langvarig hyggelig besøk av folk som setter så pris på hvordan langrenns Norge jobber – og hvordan vi på det aller laveste grasrotplan gjør våre grep og tak for idretten – Å møte Milo når det er økt eller renn, er alltid like hyggelig. Vi skjønner ikke det kvekk, noen av oss, språkmessig, (uten å dra frem googletranslate), men vi skjønner det meste, likevel.
/A