Norges Cup i Harstad

”Skitt fiske” lød avskjedshilsenen da Lyn-skuta nok en gang satte kurs mot Evenes for å gå Norges Cup i Harstad.

Igjen viste Nord-Norge seg fra sin beste side. Strålende sol, snødekte tinder og en havflate som skinte så langt øyet kunne se. Nå skulle stortorsken tas. Innkvartering på Thon-hotell, med havutsikt, gav følelse av å være styrmann på egen sjark. Som vanlig var det gjennomgang av løypa på fredagen. Hver kurve i løypa ble studert, ski testet, SuperCera ble lagt på og nydelige spor ga forhåpninger om et skikkelig varp neste dag.

Klassisk intervallstart er som pilking, en huker en og en stortorsk. Audun og Anders fikk napp på første forsøk. Audun gikk så skumspruten sto og tok en flott 8. plass. Anders har gått så det fosser om baugen i hele vinter. Så 9. plassen kom nesten som bestilt. Fredrik mente han hadde gått et ræva løp, men revurderte innsatsen etter at han ble klar over at han hadde tatt en flott 18. plass. Nok et Norges Cup poeng ble innhentet av Vegard som viste at ro-trening også kan være skitrening og gikk seg inn til en 29. plass. Karina gikk i garnet og måtte bryte, mens Mari gikk ut i fiskeben i brattbakken og tok en god 16. plass. Håkon H klagde over sleipe ski, men gikk likevel inn til en 24. plass. Einar fikk dessverre ikke kroken til å feste seg skikkelig i gullfiskene.

Fellesstart 30 km med 150 eldre juniorer, krever at du er glatt som en ål skal du komme deg frem i feltet. Audun og Håkon B la seg i rygg på den ene storfisken etter den andre. Et stavbrekk gav Håkon en bråttsjø, mens Audun seilte videre med SkiGo under skiene. I mål ble det 51. og 39. plass. Yngre junior gikk 15 km fellesstart. Anders og Bendik kom godt ut, og lå etter 3 km på 20. og 21. plass. Sondre og Vegard hadde vanskeligere start­posisjon, og Vegard passerte på tredje siste. Sakte men sikkert ålte de seg fremover i stimen og endte på 40. og 45. plass. Anders gikk inn til sin beste NC-plassering i skøyting på en 17. plass, mens Bendik forsøkte å holde hodet over vannet så godt han kunne. Einar, Håkon og Fredrik var ikke skipper på egen skute denne dagen, og kan ikke sies å ha fått snøret i bånn. At motvind er det verste å seile med var kanskje årsaken til at Mari ikke presterte helt på topp. En gladere laks enn Karina skal en lete lenge etter, men denne dagen var dette ikke nok til å håve inn et eneste NC-poeng.

Den tradisjonsrike langrennsfesten fra forrige århundre gjenoppsto på Peppes pizza mens vi ventet på flyet. Med lungene fylt av helium kvekket trenerne frem inspirerte taler om at fisket hadde vært godt, men at om Lyn-skuta skulle ta den største fisken i havet kunne en ikke bare stole på fiskelykken. Vel hjemme 01.00 mandag, er juniorgruppa klar for topp innsats i KM-sprint.