Våre egne skiløpere Joar Thele og Anders Mølmen Høst tok de to første plassene på herresiden i Norges tredje største maratonløp. I tillegg får vi gode skussmål som arrangører, både fra løperne, fra medarrangørene våre som har holdt på siden løpet ble etablert i 1994 og fra fagekspertisen i Kondis. Dette var godt i overkant av hva vi kunne ha ventet oss da vi sammen med Jernbanens idrettslag tok over Skogsmaraton.
Løyperekord og dobbeltseier til Lyn Ski
Joar Thele løp et kanonløp gjennom marka, på 2 timer og 37 sekunder. Han slettet Kristen Aabys 14 år game løyperekord. Tiden tilsvarer trolig 2.27 i en flat asfaltløype, og det er ikke så veldig dristig å påstå at det trolig hadde holdt til NM-seier på maraton i år. Det løpet gikk nemlig Tromsø samme dag, vunnet av en svenske på 2.29, og med beste norske på 2.33.
Anders Mølmen Høst sikret dobbeltseier til Lyn Ski. En sterk avslutning gjorde at han løp seg opp fra 7. plass til sølv på de siste par milene. Både Joar og Anders er egentlig langløpere på ski, og de hadde aldri tidligere løpt en maraton. Mot all treningslære for løpere, stilte de midt i en tung treningsperiode, og uten særlig oppladning opp for å løpe maraton. Det er det ikke mange skiløpere som gjør etter dem!
Dette er primært et breddearrangement, og vi konstaterer at nesten alle av de 558 som stilte til start, fullførte med god stil. Her var kvinner og menn på alle nivåer og aldre. Blant annet intervjuet vi en kvinnelig deltaker fra USA, som nærmet seg 70. og hadde løpt 167 maratonløp over hele verden etter fylte 52!
Det sportslige nivået på de beste er heller ikke uviktig for et slikt løps rennommé. Det viste seg å være over all forventing:
Besto prøven
Selvsagt er det ting vi kan forbedre rent praktisk. Det er et stort arrangement vi har påtatt oss. Men klubben besto prøven og kan ha ambisjoner om å heve arrangementet ytterligere, både i kvalitet og kvantitet. Samarbeidet med jernbanefolkene fungerer svært godt, og deres representanter i komiteen står for en avgjørende kontinuitet og erfaringsoverføring i arrangementet. I tillegg var det enkelte fra den gamle komiteen som bare ikke klarte å holde seg borte, men måtte bidra for at dette gikk på skinner.
Det var stor spenning knyttet til at Lyn Ski, sammen med Jernbanens Idrettslag, overtok som arrangør av det tradisjonsrike Nordmarka Skogsmaraton. Det er mye logistikk og hundrevis av oppgaver som må være på plass for at 600 maratonløpere skal få sine startnumre, få nødvendig info, gjøre helt nødvendig saker før startskuddet, kunne løpe trygt og finne løypa gjennom marka, få nødvendig drikke og mat, og til slutt en hyggelig velkomst. Mer mat og drikke, og riktig tid ved mål.
Mizuno, Sportslageret og Kondis
Arrangementskomiteen, med representanter fra Jernbanens Idrettslag og Lyn Ski, har jobbet i lang tid for å ha alt på stell når løpsdagen kom. De mest sentrale sponsorene Mizuno og Oslo Sportslager kom på plass med ny avtale. Løypa med ny trasse for start- og målgang ble kontrollmålt til å være 42 195 meter av løpsorganisasjonen Kondis, som ellers er en helt uunnværlig støtte særlig når det gjelder forhåndsannonseringen av arrangementet. To billass med mat og drikke til forpleining av løperne underveis ble innkjøpt. Løypa ble merket etter alle kunstens regler, og en funksjonærstab med rundt 60 fra Lyn Ski og 20 fra Jernbanens IL ble mobilisert.
Smånervøse
En stund var vi smånervøse for påmeldingen, som kom litt senere i gang enn vanlig. Konkurransen med Midnight Sun Marathon og NM i Tromsø hadde kanskje gjort noe? Oslo Maraton dominerer også byen med sitt gigantarrangement. Er det plass til et realt skogsmaraton i dette bildet? På slutten løsnet det og vi endte med 680 påmeldte, en liten nedgang på 70 fra i fjor, men det nest største noensinne.
Arrangementsdagen
Selve arrangementsdagen ble en fest. Det myldret av positive og effektive funksjonærer i orange arrangørtrøyer a la Nederland, og løpere og tilskuere ga stort sett veldig positive tilbakemeldinger. En liten panikk oppsto i det det ble meldt at to av de 70 tidlig startende mosjonister hadde tatt av direkte mot Kikut, i stedet for å løpe oppom Hakkloa. Merkingen var på plass, men ekstra løypepost ble utplassert, og ingen flere feilløpinger ble meldt.
Skrevet av: Håkon Høst