Da er sesongen godt over halvveis og jeg tenkte å gi en liten oppdatering på hvordan det har gått til nå.
Som jeg nevnte forrige gang, så begynte jeg sesongen veldig overraskende med mine to aller første renn i Verdenscupen. Jeg ble tatt med for å samle erfaringer og kunne derfor stille helt uten press eller forventninger fra trenere eller andre i støtteapparatet. Jeg hadde naturligvis noen forventninger til mine egne prestasjoner, men siden det var mine aller første renn på øverste nivå gikk jeg inn i konkuransene uten noen konkrete resultat-mål. Jeg hadde litt problemer med å finne meg til rette i hoppbakken og misset ganske grovt i begge hopprennene. Resultatene ble deretter, men det var ganske lett å ikke la det ødelegge turen siden jeg var der utelukkende for å samle erfaring. Det målet ble iallefall oppnådd og hovedsaklig går vel erfaringene ut på at internasjonale skirenn stort sett blir organisert helt likt. Det er imidlertid litt mer trøkk over hele arrangementet, med mer publikum og tv tilstede, så det var veldig morsomt.
Jeg begynte nyåret med å delta i to norgescuprenn før jeg reiste nedover til mellomeuropa for å delta på fire Continentalcuprenn (WC-B) i Klingenthal og Harrachov. Det var fire sub-optimale renn, hvor jeg ikke fikk det til å stemme ordentlig med hoppingen og valg av ski. Rent fysisk hadde jeg tatt store steg i forhold til langrennsformen og gikk fortere enn jeg har gjort noen gang tidligere.
I overgangen Januar-Februar var det duket for sesongens høydepunkt: nemlig Universaden i Erzurum, Tyrkia(!). Jeg regner med at dere ikke vet nøyaktig hva dette er, med tanke på at jeg ikke hadde hørt noe om dette mesterskapet før jeg meldte overgang til sveits i våres. Det er altså verdensmesterskapet for studenter ved høgskole eller universitet. Og mens jeg var der nede ble jeg opplyst om at dette faktisk er verdens nest største vintersport-arrangement, bare Vinter-OL er større. Det var rundt 3000 utøvere fra 57 forskjellige nasjoner som deltok i alt fra alpint til ishockey og synkronisert iskunstløp. Organisatorisk var det nesten identisk som et OL med utøverlandsby og hele pakka av sikkerhetsrutiner etc.(Ifølge lagkompisen min Tommy Schmid som deltok i Vancouver sist vinter)
Derfor passet det også veldig bra å endelig få hevet helheten opp til et bra nivå. Hoppingen var fortsatt ikke helt topp, men veldig nærme. Langrennsformen viste seg å være fortsatt stigende, så når jeg i tillegg fant noen skipar som gled var det duket for mine tre beste langrenn i karrieren. På 10km gundersen endte jeg på 5. plass noe jeg var godt fornøyd med. To dager senere hadde vi fellesstart (som ikke er noen offisiell øvelse i wc eller mesterskap lenger) dvs. 10 km langrenn etterfulgt av to hopp i motsetning til ett hopp ved Gundersen. Etter langrennet lå jeg på 2. plass med veldig gode muligheter for medalje. Etter det første hoppet lå jeg på tredjeplass, men fallt ned til en veldig skuffende 5. plass til slutt. Skuffende med tanke på at det bare var 3m i hoppbakken som skilte opp til bronsen og 4m opp til sølvet. Jeg fikk likevel med meg en medalje hjem fra Tyrkia, for to dager etter fellesstarten gikk vi inn til en bronse i lagkonkuransen. Vi dro dessverre hjem dagen etter siste konkuranse, selv om vi godt kunne tenkt oss å bli igjen et par dager for å se på noen av de andre øvelsene. Det var uansett uten tvil min morsomste opplevelse som idrettsutøver til nå.
Til tross for at dette er et stort og prestisjefullt idrettsarrangement så står det sosiale på tvers av nasjoner og idrettsgrener nesten like mye i fokus, noe som skaper en veldig morsom og avslappet stemning. Jeg vil anbefale alle som har muligheten til å delta i Universaden, neste gang er i 2013 i Maribor. Med tanke på at det bare var med én alpinist, et curlinglag og tre kombinertløpere (som fikk vite om universaden gjennom meg) fra Norge skal man ikke se bort fra at det bare er å melde seg på som langrennsløper.
Nå ser jeg frem til de siste rennene og ikke minst VM i Kollen.
Mvh.
Christian Erichsen / Lyn ski, kombinert