Ungdomsbirken 2014 - Søndag og målgang

G16 starter – fart og mye vilje

Da var helgen over. Vi har stroppet skiene, hentet unger, pakket biler og kjørt i retur – til en hverdag uten snø. Vi har gjort det skiløpere skal gjøre på samling: trent, sovet, spist og gått renn dosert med hygge og lek.

Det viktigste resultatet fra rennhelgen må ha vært mange LYN SKI til start – yngre og litt eldre. Jenter 2002 i særdeleshet som et stort knippe debutanter. Deretter godt i antall oppover i gruppene sett i forhold til antall på trening. Sist men ikke minst – Aurora toppet på sitt vis i ensom LYN SKI majestet – og stilte til start. Alltid like blid!

Et knippe 02 samlet i startfeltet – det var flere i samme felt

Fra Mesnalia har vi lagt ut litt med jevne mellomrom, tross trøbbel med nettkapasiteten. Kort summert fra hesteland– utrolig hyggelig. Vi fylte hestesenteret med alle våre debuløpere. Noen 02 var også på privathytter, men de fleste bodde nede i Mensa. Noe uvant med en så stor samlet gruppe til U-birken. Det var ikke lenger bare å bli enige om fordelinger og tider rundt et passelig middagsbord om kvelden. Plutselig var det mange mange langbord, flere bordsetteringer og folk i alle kanter og bauer. Her måtte vi styrte til med både løpermøte og vokensmøte. Først til alle ungene – praktiske ting – og ikke minst varme ord om skiglede og pepptalk. Thorodd la råde inn og skapte glade smil. Så var det fokus på rennhelg – hva gjør man? Stuper man rundt halve natten, spiser godteri, hopper ut av vinduene og lager tull? Neida, vi er jo ikke på hyttetur … her skal det både smøres ski og gå renn. Så vips – ett minutt på overtid ble ungene sendt i seng – ingen sure miner – og plutselig sov de….. alle mann. Med vekkeklokkenen på før halv syv var det ikke behov for ytterligere oppklaringer eller forklaringer. Her ble konkurransen å komme først i seng – bruke minst mulig overtid – og så ni-sove frem til frokost. Det klarte de med glans!

Alvor også blant G02 – starter holder tiden

Igjen satt vi med et tyve talls voksne – det er mange til å være bare en gjeng fra U-Birken gjengen! Vi organiserte oss og fant frem i logistikk utfordringene en slik stor gruppe fordrer. Geir tok hovedbøren på smøreansvaret – godt bistått av flere. Det skulle komme godt med på stadion.

Ski smøres og sjekkes, Geir i farta

Det skjer mangt på stadion – og sommerfuglene øker mens man venter

En av medaljene ved en så stor gruppe er omfanget av ressursene! Vi kunne fordele oss over det meste. Avreise søndagen ga derfor lovnad om en god dag.

Søndag kom – og med inntog på kjøkkenet av personalt halv seks var det lite lyd igjen for noen å sove. Her skulle det kokes kaffe og settes frem brødskiver. Noen unger spratt opp, andre tok litt lenger tid, men opp kom alle – også de voksne. Rundt halv åtte-ish dro vi ut i stappede biler retning Sjusjøen. Mindre trafikk enn fryktet – sikkert fordi vi kom med de yngste. Dog – det skulle trilles langt om lenge gjennom campingbyen for å få en plass til bilen… På start heiste vi flere seil ved siden av Olas. Som varslet vrimlet det av folk – og det var ikke vanskelig å spore mange mange LYN SKI folk.

Smøretempen var som seg hør og bør når forholdene ikke holder seg til den blå siden av gradestokken. De eldste gikk med grunning av tørrvoksmix, mens hos de fleste små lå det alt hårtynt med klister klart. Så gikk diskusjonen. De eldste fortsatte på tørrvoks – om enn i myke former. Helt ned til og med J15 var vi der, men så tok det brått slutt. Ottar tok fast i klisterråd for Brinje, Live og den gjengen – og slik gikk det nedover også hos 2002. Det ble som det pleier – noen fikk feste, noen litt for godt feste, andre staket mest – og felles for alle var ingen feste i bånn…. Der ble det rapportert fra colabasen om steinhardt for de eldste og slush for de minste – Videre ble det observert at forholdene ble betydelig dårligere for hvert 5 minutt som gikk – dvs for hver ny startende gruppe svant spor og snø hen.

Skulle vi brukt en ørliten tankegang mot antall timer som mange (flest fedre) bruker i smøreboden ila en god sesong vil nok mange undre seg over om det ikke trengs litt adferdsterapi til skimiljøet. Men, for de fleste ligger det mye godt i god smøretid. Vi hører om “skiboden er min”, timer på kjøkkenet med papir under bukken og tv på – ren avslapning, eller multitaskende damer som både lager mat, smører ski og passer unger i samme slengen. Joda – det brukes tid. På skisamling går også kveldene til tid over skisålene. Her er kun det beste godt nok, skjønt man aldri helt vet hva det beste faktisk er. Det er mye sosialt i en god samtale rundt en smørebukk, og tema skismøring er uuttømmelig. Glisoner og festesoner, hvilket underlag holder gjennom ungdomsbirken. Kan man gjøre revolusjon og for første gang i verden skape både feste oppe i sløyfen på Sjusjøen og nede i bunn i sørpeland. En magisk miks som favner helt ulike forhold på en gang. Så skal man oppsummere erfaringer, hvordan man la – kan legge forskjellige, erfaringer i bruk – og hva man har hørt skal gå. Ikke rart det skrives bøker…. Og kjøpes. Denne Ungdomsbirken var inget unntak. Vi dokumenterte litt fra Mesna – og vet at det nok var tilsvarende i andre leire hos ikke bare LYN SKI, men alle de hundrevis av støttefolk som bisto sine løpere denne helgen. Skiglede på høyt nivå!

Venting på start

Med store ressurser på 02 gjengen hos både gutter og jenter – kunne vi ha den lukus å spre folk mange steder. Geir, Thorodd med flere smurte ski, Ingeborg og Marie hadde reist rett til stadion for å gå inn og lage drikkepost – for alle LYN SKI løpere. Riktignok suste de eldste forbi i full fart og det er uklart om de noen gang oppdaget at det faktisk var både LYN SKI seil og cola på post når de hadde 2,5 km igjen. Men, vi var der! Noen tok med staver og gikk forbi starfeltet og andre gikk den andre retningen. Mona med flere tok imot i mål – også flankert av seil og LYN SKI farger. På stadion skysset vi unger – og det var vel særlig de yngste – til start. De eldste er så drevne at det går av seg selv, nesten.

Først ut var G16 – Sebastian var eneste LYN SKI reis der. I G15 var vi flere – og det gikk fort ut! En stor gjeng – med Olav langt frem både til start og i mål. Herman, Ola, Nicolay, Epsen og Jostein fylte opp. Dernest kom Aurora – og gjengen i J99. På 14 og 13 var det også godt med løpere fra oss. Ryktene tilsa raske løyper – isete for de eldste. Det var stor aktivitet på scooterservice med ambulansetilknytning – men det var ikke for oss, bortsett fra Nicoline som vrikket en fot på Sjusjøen og fikk en scooter-tur.

Olav har startet

Til sist troppet de tyngste opp. Gutta var også mange – men jentene teppebanket startfeltet. Det var en fryd – det så nesten ut som om halve feltet hadde like og fine hvite drakter. Så voldsomt var det dog ikke, men det var uten tvil et markant innslag som virkelig syntes. Deretter bar det med heiarop rundt 3 km for så å styrte nedover bakkene. Det gikk så det suste!

Til mål kom nesten alle, dessverre ikke Nicoline med en fot som måtte til røntgen. Men resten kom seg til pinsutdeling og klokkestans. Beste klubbresultat må vel sies å være så mange til start i mange grupper! Dernest honnør til de som kjørte aller raskest. Olav H (G15) ble nr 5 i sin pulje, Petter Bakken (g12) tok en fantastisk 7. plass i konkurranse med 352 løpere. Ulrik Bjerke ble nr 27 av sine 351, mens Eilsabeth Thorstensen kom på 20. plass i J15. Hos de yngste kom Marie Selvang inn til en 18 plass fulgt av Tora B. Ottestad på 27. Karoline Torkildsen fulgte tett bak på en god 34 plass – 135 jenter med i den gruppen. Dette lover godt for all fremtid.

Med pins i lomma og solen i fjellet tromlet vi alle bilder hjemover. En del av gruppene, som ikke rommer store hærskarer, kunne opprettholde tradisjonen om pizza på Peppes/Lillehammer. Vi med det store 02 kullet valgte å ikke ødelegge for resten av skinorge som ønkset pizza den dagen – og sendte derfor 35 løpere med ditto støtteapparat hjemover – Det passet de fleste utmerket og det ble rapportert om mange sovende løpere i biler på vei ned fra Lillehammer. HEIA LYN SKI

Legger ved noen glimt til her – og flere ligger i galleriet –

/Annik