Det var jubel, det var stas, det var kø, det var folk, det var gull, det var sølv og det var fremforalt LYN SKI i LYN svingen.
Rett her rundet damene løypa. Therse, Marit, Vibeke, Kristin- alle for de forbi – og vi jublet og vi jublet. Vi jublet faktisk for alt og alle vi så – sammen med de tusner av andre som tilbrakte dagen i løypa. Vi jublet for gull og vi jublet for egne løpere som vi stolt kunne heie på når løype patruljen suste forbi. Heia LYN.
Litt av en dag. Noen av oss startet tidlig, i håp om å unngå alt for mye kø med små krabater på ski. Det klarte vi og rakk opp til LYN svingen før hordene inntok løypene – alle løypene.Vel fremme i svingen ble vi møtt av en løypevakt som hilste blidt: «Ja, dette har blitt LYN svingen i VM» – og jeg måtte si meg enig.
Så fylte vi opp i rødt, hvitt og blått. Det gikk i stort og smått, thermoser, skiver og sjokkis – til og med solbrillene hadde sin misjon! Praten var lystig og praten var god, ungene herjet. Så – var det bare å innta plassene – radione var finstilt. Åge fikk på radiostemmen og kunne gjenta og meddele fra sin kanal. Vi andre justerte stemmene – og så braktet det løs. Heiaropene runget i marka! Det må ha vært en underlig dag for elgen!
Og alt var kranset inn av telt på telt på telt. Horder av folk som hadde sovet og skulle sove ute. Promillen høyst varierende og mange smil og glade rop. Mange syntes det var blitt så mildt at de så gar hadde gravd seg ned til barmark og satt teltet der! Bålrøyken oste og pølsene sved. Det var ski og utstyr som man knapt trodde eksisterte lenger og tonnevis med ullgensere.
I trærne satt svenskene. Kanskje de var litt langt borte og ikke ble hørt – Vi gjorde vårt og heiet det vi kunne på Kalla og co, men det hjalp ikke.
Slik gikk nå dagen og i LYN svingen holdt vi koken. Jublet og sang når Therese skled i mål. Så jublet vi for Marit. Hurra for gull, hurra for sølv og HEIA LYN.
(flere bilder i galleriet)
ab
Også i morgen går vi opp til LYN svingen – fra Snøparken kl. 09.00 – ikke vent for lenge – det kommer nok av folk!