… det tar bare så inn i …. lang tid! Etter 3,5 timer på Ål stasjon med strømbrudd, mens NSB-folk jevnlig har fortalt oss at «straks» eller «snart» vil alt være i orden, finner de til slutt et nytt tog til oss. Kl 24:00 ruller vi inn på Finse stasjon. Skarverennshelgen kan erklæres for startet.
Som vanlig – en gjeng G99, med noen heldige foreldre og en lillebror, har blitt invitert til fam. Haugeruds Finserekkehus. Vert Ottar er på plass når vi omsider innfinner oss, og serverer nattmat. Nærmere 02:00 senker roen seg.
Skarverennsdagen: Noen lette skyer som snart forsvinner og erstattes av strålende sol, faste spor og lett medvind. En god dag å være skiløper på! I år er jeg alene om å gå i konkurranseklassen (sviktet av Ola B), og blir igjen i hytta mens trimgjengen legger i vei. Forspranget deres blir lengre enn planlagt. Togtrøbbel igjen. Rennet utsettes én time for å få Geilofolket til start.
Endelig er vi i gang. Fire fra Lyn Ski i kvinneklassen som får 15 minutters forsprang på herreklassen. De tre første kilometrene er som vanlig ubarmhjertige. Men på flatene hjelper medvinden godt, og «suser avgårde» følelsen innfinner seg. Ca halvveis kommer de første gutta forbi. Da skjønner jeg at det er de – og ikke jeg – som suser avgårde. 5 menn passerer og så kommer jammen allerede en gruppe med Simen i. Vi peser et «hei» til hverandre, og han forsvinner videre. Til en 7. plass totalt og klasseseier, viser det seg. 1 time og 24 minutter. Det er en gjennomsnittsfart på 26,9 km/t. Sannsynligvis på linje med Bergensbanen på en god dag (for NSB).
Simen er faktisk eneste Lyn Ski løper som passerer meg i år. Men mange Lyn-folk i løypa. Noen av de som egentlig sikkert ville ha passert meg, har for anledningen konvertert til trimmere i finværet. Mange heiarop og oppmuntrende meldinger å få. Også smøresjef Jo er ute i løypa og roper: «Nå må du jobbe, Krüger». (Hva tror han egentlig at jeg gjør?) Jeg jobber og jobber og går og går. Men hvor er Finsegjengen min? Har forspranget deres blitt så stort at de har blitt lei av å vente? Fugleberget passeres, og et par km nedenfor hører jeg endelig velkjente heiarop. Oppstilt på lang rekke tar de bølgen i Lynrødt og hvitt, og roper så høyt at andre skiløpere stopper opp og ser seg rundt etter en kjendis.
Mål og ny pers. Rett etter kommer jammen G-99 gjengen. Hadde vært ille å bli tatt igjen av heiagjengen sin! Mange Lyn-ski løpere kommer også snart susende over mål – Anders, Johannes, Morten, Kristin, Synne, Sondre, Fooa og sikkert mange flere. Som vanlig har Lyn Ski satt sitt preg på sesongens siste og hyggeligste skirenn. Nå er det vår!
ihk
