Kroppens geni skapes i Trøndelag ifølge svensk forskning, – i form av to skiløpere som kan bli de mestvinnende utøvere skisporten har sett. Kollenbrølet etter VM hadde så vidt lagt seg før juniorgjengen i Lyn ski la i vei nordover til denne landsdelen som fostrer de aller største skiløpere i Norge. Selv om gjengen ikke skulle til Hølonda, Mosvik eller Rognes, så ligger Selbuskogen bare et steinkast fra disse stedene hvor langrenn ikke bare er en ungdomssynd, men utgjør kjernen i et langt skiløperliv. NM for junior på Selbuskogen var reisens mål. Som vanlig ble etappen tilbakelagt i to økter, først til Tynset og deretter til Stjørdal/Selbu.
Bilder fra Norges Cup finner dere her
Smørebibelen er et skrift verken Knut, Paal eller Frode bryr seg særlig om. Smøresjefene bærer tradisjonene videre fra Østbye klister og Bratlie voks, alltid på jakt etter det beste feste, den beste gliden – koste hva det koste vil. Denne gangen var det nok en gang Cera som var løsningen, børstet inn etter alle kunstens regler, toppet med et rillejern bare homeopater ville forstått virkningen av. I en stille andakt ble støtteapparatet i Lyn ski innviet i PowerGrip, men det underet viste seg ikke nødvendig.
Skimakerne holdt også til i Selbu, men også her måtte snekkerverkstedene se seg utkonkurrert av kontinental plast. Lyn-gjengen står ikke tilbake for noen når det gjelder skipark. Det testes stivhet, glid, slipp og om rillingen gir et løft. Valgets kvaler kan være store. Noen valgte for stive ski. Noe som fort koster sekunder i løypa. Andre fant en steinslip som passet perfekt for føret.
Først i løypa var dagens mål for samtlige Lyn-løpere på første NM-dagen. Langdistanse skøyting sto på programmet for alle klasser, 7,5 km, 10 km, 15 km og 20 kilometer. Teknikken har blitt finslipt gjennom en lang vinter, og har lite til felles med Bill Kochs første spede skøytetak på slutten av 70-tallet. Her var det hoppende dobbeltdans av siste VM-merke. Jentut’n var som vanlig først ute. Kristin klinte til med en 7. plass i K18, mens Synne kom noe lengre bak i feltet. Agnes holdt koken i K18, sammen med Mari i K19-20. Nykommerne i M17 var nesten på poengplass med Morten på den sure 31. plassen. Åsmund, Gaute, Jon, Sindre og Sebastian kjempet også i Selbuskogen med usvikelig innsats. Gutta i M18 gjør det som vanlig meget bra. Simen gikk inn til en 5. plass, FOA til en 13. plass og Johannes til en 22. plass. Sondre viste lovende takter med 37. plass, mens Fredrik var helt i kjellern på sitt løp. Gamlegutta i M19-20 trenger mer sisu i beina og har et stykke igjen før de er oppe på poengplass i skøyting.
Jakten på dyret høres det ut som når Hans Christian brøler i bakken. Noe barneskirenn blir det heller ikke, kunne Karsten fortelle på løpermøtet dagen før. Løypetrasene på Selbuskogen, med lange slake partier krever utholdenhet til siste slutt. Begge trenerne var derfor ute i løypa for å forsikre seg om at ingen av løperne trodde stilen var like viktig som tiden, slik 50-tallets stillangrenn la opp til.
Alle kluter til var mottoet for de Lyn-løpere som ikke fikk tatt ut alt på skøytingen. Selv uten tømmerhogger bakgrunn ble det satset på at høsten og vinterens rolige langkjøring skulle gi resultater i klassisk. På den andre NM-dagen sto 5- og 10 kilometer på programmet. Denne gangen var det de eldste gutta som måtte tidlig opp. Anders H og Fredrik S gikk inn til poengplass med henholdsvis 17. og 24. plass, mens både Anders S og Bendik levert årsbeste i klassisk. Med dette viste Anders H at satsingen på lang-renn i sin klassiske utforming gir resultater. Simen gikk nok en gang et godt løp og inn til en 12. plass, mens Sondres 24. plass bare bekreftet at løping i tømmerskogen gir framgang. M17 traff kanskje ikke helt med skivalget denne dagen – spennet ble for stivt for noen. Langrennssportens betydning for kvinnefrigjøringen er historie, men må likevel bekreftes av nye generasjoner. Synne, Agnes, Kristin og Mari setter spor for fremtidens Lyn-jenter, noe som ble bekreftet gjennom Kristins 11. plass, og de andre jentenes plasseringer.
Mari tar i (Foto: TG)
To planker og en lidenskap er en nødvendig forutsetning når 105 lag i herreklassen og 38 lag i kvinneklassen stiller på startstreken i NM-stafetten. Også stafetten er en importert konkurranseform som i sin tid ”stred mot Forbundets prinsipper”. Lyn ski hadde to løpere på Oslo skikrets 1. lag for herrer. Det vitner om bredde i toppen i Lyn ski. 1. laget, med Anders H og Simen som klubbens representanter, endte på en 6. plass, mens 2. til 5. laget plasserte seg alle blant de 25 beste lagene. Også her var Lyn ski godt representert på alle lagene. På kvinnesiden vant Oslo skikrets stafetten!
Den evige sne blinker i det fjerne når Dovrefjell passeres tilbake til Oslo etter en lang NM-helg. Etter seks år i Norges cupen for junior er det på tide å ta farvel for noen av oss. Et sne-dekket land er besøkt fra Vadsø i nord til Stokke i sør og fra Røros i øst til Stryn i vest. Mange flotte steder, supre resultater, kjekke, greie løpere og ikke minst mye moro med mange hyggelige foreldre har deltagelse i Norges cupen brakt.
Jeg spenner mine ski for å gli inn i historien blant støtteapparatets anonyme bidragsytere til norsk langrenns kommende triumfer. De beste blant Lyn-løperne suser imidlertid videre til Tromsø om to uker for å kappes i den årvise finalen om toppen i Norges cupen. Lykke til!
Artikkelforfatter Bjørn funderer i smørebua om hva Rode boksen kan inneholde. Knut og Helge jobber med skiene