Norgescup på Voss, 10-12.februar – unn deg en pust i bakken. En liten lesesnutt om hvordan det kan være på nettopp Norgescup for junior. Ingvild, som er god i pennen, beretter:
Skal vi tro kommuneslagordet er Voss, selve indrefileten i Vestland fylke «bygd for sterke opplevingar». Og sterke opplevingar ble det da hundrevis av skiløpere fra vårt lange land veltet inn i bygda som har fostret mang en vinterolympier. I dagene før avreise gjorde Yr.no sitt ytterste for å ødelegge nattesøvnen til nervøse, godværs-vante Østlendinger, og smørere især, men vi trosset frykten, fylte tog og biler til bristepunktet og kjempet oss over vann- og værskillet. Mange fikk noen ekstra timer i eksotiske kolonner over vidder og fjelloverganger, mens reisende med Bergensbanen korset seg over å slippe å gå av i stormen på Finse, 1222 moh.
Lyns eneveldige smøresjef og heimføding, Jostein, hadde gitt Lyn-familien klar beskjed før avreise; «Du er heldig som får komme til Voss. NYT det». So we did. – Og Yr.no oppførte seg i beste fall som en teenage-drama queen. Været ble langt bedre enn sitt rykte.
Lyn på tur er mange i tallet, til tross for at enkelte løpere med realistisk medaljehåp og god form måtte sette ski og staver tilbake i boden og holde sotteseng i by’n. Vi var med andre ord et noe nedskrellet team, men ved godt mot.
Juniorgjengens trenerkvartett møtte sine håpefulle på Norges kanskje nydeligste stadion (vet, uoff. kåring). Det er bare å nappe av seg hatten for firerbanden bestående av Håkon, Hanna, Gaute og Simen. Mang en klubb gløttet med dårlig skjult misunnelse inn i Lyn-leiren der våre mega-engasjerte trenere coachet, løftet, heiet og trøstet. Alltid på plass. Alltid tydelige, omsorgsfulle og med glimt i øyet. Suksess eller skuffelse, det fantes en trenerskulder for alle.
En annen gruppe som stod opp for tidlig og la seg for seint, var Lyns fedre. Under smører-Josteins kyndige ledelse var det mange, dugelige aspiranter. I smører-hangaren som huset ski og smøring for hele Norges juniorstall, gikk det i korte, kodete beskjeder, tjukke snuslepper, alien-masker og magi. Det var en velsignelse for løperne å vite at skiene var gode, klare og at det alltid var hjelp å få. Smørere, dere vet hvem dere er. TAKK!
Så hvordan gikk det i vindkast, snø, regn og solgløtt på Voss? Fredagens NM-sprint fristil ble en fartsfylt affære med små marginer i ei heftig løype. Å være blant de topp 30 som tok seg videre fra prolog til kvartfinale, var i seg selv imponerende. Fem av våre knallet til da det gjaldt som mest i prologen; Eira (20) i K17. William (15) og Torjus (24) i M17. Nora (12) og Tirill (30) i K19/20. I heatene tok Nora seg videre fra kvart’n til semi’n, etter tidenes opphenting og dagens desidert lengste tå, – og beviste at man aldri skal gi seg i sprint. Eira og William var en liten plass for langt bak til å forsere videre fra kvart`n, mens Tirill i godt driv måtte innse at slaget var tapt da staven knakk. Til slutt fikk vi følgende noteringer i NM sprint; Nora (11), Tirill (30) i K 19/20, William (15), Torjus (18) i M17 og Eira (14) i K17.
Lørdag stod 10 km fristil på programmet for samtlige. I nattens mulm måtte dessverre ytterligere tre av våre løpere resignere til sykesenga, da omgangssyken bredte seg på løperhotellet, mens resten var på farten fra kl 06:45 for å kjempe til siste stavtak. Topp 30 plasseringene stod Eira (25) i K17 og Torjus (29) i M17 for.
Søndagen opprant med regn, og løperne kjente nok det tøffe rennprogrammet i bein og armer, mens klassiskspesialistene endelig kunne juble over diagonale spor. To av de tre syke hadde mirakuløst kommet seg opp og ut av sykesengen, og trakk på seg startnummeret til tross for elendig oppladning. Respekt! I K 17 kunne Eira hente hjem sin tredje solide plassering for helgen (19), Torjus knallet til med helgens beste Lyn-notering, – kun et kraftig stavtak (5 tideler) fra pall, ble han nr. 5, etterfulgt av William (20) og Olav (28) i M17.
Noen løpere nevnt, absolutt ingen glemt. Bak topp-30 noteringene har vi mange på løp, noen stanget inn på Voss, andre stanget ut, men ett er sikkert, det kommer alltid nye renn. Om to små uker vender juniortroppen snutene mot nord. Innen den tid skal vi ha fulltallig flokk (hør, hør løpere), kvesset form (hør, hør trenere) og spektakulære ski (hør, hør smørere). Vi skal ta flere og bedre bilder (skjerpings til støtteapparatet), og vi skal beholde det gode humøret og den fantastiske lagånden.
Hva som er det beste med langrenn? Vind i fjeset, knirk i snøen, fartsfølelse…jeg vil si JA til alt, men også følelsen av å være en del av et fine tuned machinery, takket være innsatsen til hver især. En ekstra takk til vår sindige oppmann Kjell, som bidro med utallige dugnadstimer i logistikkens tjeneste før, under og etter. Sesongen 2023 gir Oslos skiungdom rikelig erfaring med vårt varierte og ganske så lange og værbitte land. Og på vegne av Lyns juniortropp sier vi som Arnold ‘The Terminator’ Schwarzenegger; «We’ll be back» (tar selvkritikk for nedsnødd referanse, red anm). Snakkes i Alta!
