Leserbrev fra Hans Christer Holund i Val Senales

Vi har nå vært i Val Senales siden forrige søndag, et lite sted i Italia ca 4 timers kjøretur fra Munchen flyplass. 

Dette er min første ordentlige høydesamling og Val Senales har virkelig stått til forventningene. 

Jeg ble faktisk litt overrasket når vi ankom forrige søndag. Hadde sett for meg et litt større sted, men realiteten er at Val Senales består av to hoteller og en butikk i enden av en blindvei 😉 

 

Hotellet ligger på 2000m over havet og breen som vi trener på ligger på 3000m+. Høyden er derfor veldig merkbar, spesielt under trening. Det fikk jeg erfare allerede etter de første stavtakene da pulsklokka begynte å pipe og pulsen viste 160!  Normalt sett ville den ligget på rundt 130 i lavlandet. Vi må derfor ta det ekstremt rolig, spesielt når vi trener oppe på breen, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke akkurat føler meg som noen toppidrettsutøver der jeg tusler i krabbegir 🙂 

 

Hvorfor tar vi det så rolig?

 

Hovedgrunnen er at restitusjonstiden er mye lengre i høyden kontra lavlandet. Det er også ekstremt lett å lure seg selv når det kommer til intensiteten. Når vi trener 350 dager i året får man en viss feeling på hva som er intensitet 1,2,3,4,5. Når vi trener i høyden er imidlertid intensiteten høyere enn hva vi «føler». Hvis du føler du ligger på intensitet 1 er du mest sannsynlig på intensitet 2 osv. Gjør man det over flere dager er sjansen STOR for å møte veggen! De mest erfarne elitegutta pleier hvert år å peke ut hvem som kommer til å gå fort til vinteren og hvem som kommer til å gå dårlig, og de har som regel rett. De som går roligst på breen er mest sannsynlig vinnerne til vinter’n! 

Det gjelder med andre ord å ha is i magen og selvtillit i ryggen når en går på breen. Tiden vil vise om jeg har bestått «generalprøven» 😉

 

Vi har vært gjennom tre intervaller og to laktatprofiler på tredemølle til nå, og det ser ut til at jeg responderer bra på treningen! Godt å få noen objektive tester på hvordan kroppen responderer. 

 

Sesongoppkjøringen forøvrig har gått bra, her kommer en kort oppsummering: 

 

Vi begynner alltid sesongoppkjøringen med en test-samling i mai. Da kjører vi Vo2 maks test, laktatprofil og styrketester. Dette er standariserte tester som er blitt kjørt siden begynnelsen av 90 tallet og som jeg har kjørt gjevnlig de siste 5 årene. Dermed kan både trenerne se nivået på løperne i forhold til tidligere år samt at jeg har en solid database med resultater jeg kan gå tilbake til å studere. Det er dermed lett å se om jeg har hatt fremgang og jeg vet eksakt hvilke verdier jeg må opp på får å kunne kjempe om mesterskapsmedaljer. 

 

Videre i juni oppsøkte vi snø med en samling på Sognefjellet. Jeg synes det er viktig å få gått gjevnlig på ski gjennom sommeren, dette mest for å opprettholde teknikken! Et av delmålene jeg satte i våres var å utvikle teknikken. Etter noen år med lite ski merket jeg fort i fjor at teknikken ikke var på samme nivå som for noen år tilbake . Hvis man ikke blir bedre blir man dårligere, det er ingen «stand by». Slik er det også med skiteknikk. En sommer uten ski vil definitivt slå negativt ut på teknikken. Ble derfor en hard samling med mye mengde, men når været tillater shorts og t-shorte skal en ikke klage;)

 

I Juli var vi på samling med sprintlandslaget på Lillehammer. Vi åpnet samlingen med en elghufsintervall og selvtilliten var stor når samtlige rekruttløpere var foran sprintgutta! Den følelsen var imidlertid kortvarig 😉 Et par dager senere var det klart for sprintintervall. Prolog + 4 heat. Der fikk vi virkelig se hvorfor gutta er på et sprintlandslag. Nivået var høyt, men det var absolutt ikke avskrekkende. Veldig moro å se at en ikke er langt bak! Jeg ønsker å utvikle meg som en komplett skiløper, derfor er det veldig lærerikt å se hvordan de beste sprinterne trener. 

 

I August hadde vi samling med regionlagene i Meråker. Team Nord-Norge, Team Trøndelag og Team Innlandet. Dette er løpere fra de respektive fylkene som er på et nivå lavere enn rekrutt, akkuratt som rekrutt er på et nivå lavere enn Elitelandslaget. Nivået er likevel høyt og vi fikk god matching. Det er ofte sånn at to stykker kan være like gode på trening, men når det virkelig spisser seg til er det alltid en av dem som er best. Selv om noen av «regionsgutta» virket veldig sterke tror jeg fortsatt det er de «samme gamle» som kommer til å dominere til vinteren. Tiden vil vise, men det er likevel artig å gjøre noen spådommer 😉

 

September var duket for årets hardeste samling. Igjen var vi i Lillehammer, men denne gangen med elitelandslaget. Veldig bra å se hvor skapet står hen! Merker jeg blir mer skjerpet etter slike samlinger. 

Hang bra med på elghuffsintervallen, og på sprintøkta var det kun Finn Hågen Krog som var foran. Det er lett å bli gira, men som sagt: trening er en ting, konkurranse er noe annet. Best når det gjelder er stikkordet, for det er ingen som bryr seg om du er god på trening.. 

 

Tidlig i oktober var vi gjennom en ny testsamling på Olympiatoppen i Oslo. De samme testene ble kjørt som i mai, og testene viste solig fremgang! Det som er morsomt med rene fysiologiske tester er at man får sannheten svart på hvitt. Det er veldig mange som har trent ekstremt mye, men som gjennomfører dårlige tester. De har med andre ord trent over «limiten», en feil jeg har gjort noen ganger selv. De som viser best fremgang er de som trener smartest. Å bli bedre i utholdenhetsidrett handler grovt sett om kun en’ ting: Å bryte ned kroppen med trening for så å bygge den opp igjen med hvile. Hvis man trener for lite gir det ikke nok stimuli til at kroppen «gidder» å bli bedre og sterkere. Trener en for mye og ikke restituerer tilsvarende rekker ikke kroppen å hente seg inn igjen. Det gjelder med andre ord å finne den gyldene middelvei mellom trening og hvile. Å følge planen til treneren slavisk er med andre ord ikke nok, man må også bruke hode! Det var derfor betryggende å se at ting virket å være i rute 😉 

 

 Under ser dere noen bilder fra Val Senales 😉

 

 

I tillegg har jeg i år fått ny hovedsponsor, Trond Tviberg i Meditek Capital. Dette er sponsoren min som gjør det mulig for meg å være heltids skiløper! Utrolig motiverende å ha en sponsor som virkelig tror på det jeg driver med. Det gjør meg ydmyk og motivert for å yte mitt beste! Takk!